Q. Du hevder at mange av de problemene vi voksne støter på har sammenheng med hva vi opplevde selv som barn. Hvordan var din egen barndom?
A.
Oi, sann! Den var jeg ikke forberedt på... Som så mange andre, var vel ikke barndommen min bare god. Mange ting var bra. selvfølgelig. Jeg fikk mat, klær og jeg ble passet på. Men: Jeg var redd mesteparten av tiden. Det var så mange advarsler rundt meg: "Vær forsiktig! Ikke rør! Vær stille! Ikke fortell alt til alle! Pass deg!" Jeg visste nok ikke egentlig hva konsekvensene ville bli dersom jeg gjorde det motsatte av det mine omgivelser ønsket,- jeg turde aldri prøve det ut. I tillegg til redselen, handlet barndommen min i stor grad om å være til for andre. Min store oppgave var å sørge for menneskene rundt meg hadde det godt. Jeg jobba fælt med det.
Q. Hva slags problemer har du, eller har du hatt i ditt voksne liv som du vil sette i sammenheng med barndommen din?
A.
Ikke overraskende: redsel! Når jeg ser tilbake, er det helt klart at frykt har vært min store greie. Jeg pleide å gå rundt med en stor, svart og tung klump i magen, jeg følte jeg ikke kunne puste, og hele tiden skapte jeg de verst mulige scener i hodet mitt. I tillegg har jeg båret med meg hundrevis av "burde", "må" og "er nødt til".
Q. Hvordan har du kommet over disse problemene?
A.
Det har vært en lang, lang vei. Jeg tror faktisk jeg startet "helbredelsesprosessen" mens jeg fremdeles var et barn selv. Jeg var stadig på jakt etter voksne som var annerledes enn de jeg hadde rundt meg. Jeg pleide å observere hvordan voksne snakket til barn for så å sammenlikne dette med det jeg var vant til. Deretter foretok jeg valget om hvem jeg ville høre på. Utdannelsen min, som ga meg kunnskap i utviklingspsykologi, har også hjulpet meg.
Seinere har jeg jobbet hardt med meg selv, for det meste kognitivt. Jeg har lest bøker og gått på kurs. Alt dette har hjulpet meg til å forandre min måte å tenke og handle på. De siste årene har jeg hatt flere gjennombrudd. Jeg har beveget meg inn i et annerledes landskap i endringsprossessen min. Jeg har funnet nye bøker, tatt flere kurs og lært metoder som virkelig har endret meg. I dag vet jeg at det er mulig å gi slipp på uønskede følelser og endre uheldige handlingsmønstre.
Q. Hva slags problemer er vanlige for de fleste voksne, slik du ser det?
A.
Alle mennesker bærer med seg bagasje fra bardommen. Alle opplevelser og alle erfaringene våre er lagret i kroppen vår og vil prege oss i hverdagen. Positive erfaringer hjelper oss, og gjør at vi fungerer bra. Det motsatte er tilfelle med de negative erfaringene. For mange år siden hørte jeg følgende utsagn: "Den gode barndommen finnes ikke!" På en måte, er dette sant. Alle barn opplever redsel, ensomhet og ulike former for overgrep. Vi har alle blitt ledd av, forlatt, skremt eller skreket til. Disse opplevelsene ga oss vonde følelser. Når vi opplever redsel som voksne, vil denne redselen være linket til alle de gangene vi har følt det samme tidligere i livet. Dermed vil jeg si at negative følelser er vanlig i voksenlivet og disse følelsene skaper problemer for oss. (sinne, frykt, sjalusi, depresjon, motløshet, apati, uro)
Q. Er det en forskjell mellom menn og kvinner i forhold til hva slags problemer de har?
A.
Ja og nei. Voksnes problemer har en viktig kilde i negative opplevelser fra barndommen. Dette gjelde både menn og kvinner. Men hvordan disse opplevelsene kommer til overflaten som problemer i voksen alder, kan være ulikt for kvinner og menn. Dette handler om forskjellen i kvinners og menns kultur. Vi er oppdratt som jenter og gutter og har dermed ulike atferdsmønstre.
Q. Er det ikke for sent for voksne å endre opplevelser fra barndommen?
A.
Nei! Vi kan selvfølgelig ikke forandre det som faktisk skjedde da vi var små. Men vi kan endre i hvilken grad disse opplevelsene skal få påvirke hverdagen vår! Vi kan velge å slippe taket i vonde minner, kritikk av andre og den oppmerksomheten vi gir til stemmene fra fortiden. Vi kan velge å ta ansvar for egne liv!
Q. Hva slags metoder og tilnærming gjør du bruk av for å løse dine egne problemer?
A.
Det er massevis av metoder tilgjengelig. Jeg tror på kunnskap. Når vi oppdager at reaksjonene våre er helt normale og forstår hvorfor vi har dem, blir det lettere for oss å utforske hvem vi egentlig er. Deretter: Ærlighet er alfa og omega. Hvis jeg ønsker å endre meg, er det liten vits i å observere de tingene jeg er skikkelig god på. Jeg må våge å ta et kritisk blikk på mine svake områder. Det er her utviklingspotensialet mitt ligger. De mest vanlige metodene for endring, er på en måte basert på viljestyrke. Enkelt sagt; man tar kontroll over tanker og atferd, på en måte "tvinger" en seg selv til å tenke og reagere annerledes. I tillegg finnes det en rekke andre metoder, også innenfor det alternative landskapet. Det er opp til den enkelte å velge det som passer. Det viktigste er at vi ønsker endring og sørger for å være i bevegelse.
Q. Hvis du kunne; hva slags endringer ville du gjort i forhold til barndommen vår?
A.
Om jeg bare kunne! Jeg vil gi oss alle sammen en barndom med massevis av kjærlighet,- vist oss på måter som vi, som barn, kan forstå. Jeg ønsker at vi skal ha klemmer og kos, føle oss verdsatt, bli gitt anerkjennelse og utfordringer. Jeg vil at foreldrene våre skal si: "Dette klarer du!" Når vi tabber oss ut, vil jeg de skal oppmuntre oss: "Alle gjør feil av og til, det gjør ingen ting! La oss prøve en gang til! Trenger du hjelp?" Jeg ønsker for oss at vi får vokse opp i et forutsigbart miljø med voksne rundt oss som er trygge, avslappede og kjærlige.
Q. Hvordan ville disse endringene gitt seg utslag i våre voksne liv?
A.
Vi ville streve mindre, se flere muligheter, ta flere sjanser, ha større grad av indre ro, stole mer på vår egen vurdering, finne det enklere å foreta valg, ha det mer gøy, være mindre kritiske overfor andre og nyte livet mer!
Q. Hva slags mål har du for arbeidet ditt?
A.
Det store målet er å gi barn en bedre barndom. Selvsagt; jeg kan ikke være der ute og oppdra alle barn, men jeg kan gjøre noe. Gjennom bøkene mine, kurs og veiledning ønsker jeg å dyktiggjøre både foreldre og "profesjonelle". Håpet er at mitt bidrag vil føre til at de voksne blir mer bevisste, at de får noen nye verktøy og gode holdninger. Dermed vil mange barn få det bedre. Gjennom selvutviklingskursene ønsker jeg å bidra til at mennesker virkelig tar ansvar for eget liv. Av egen erfaring vet jeg at det går an å endre seg, selv om en er blitt voksen.
Q. På slutten av livet, hva skulle du ønske du ble husket for?
A.
Å ha vært raus.....
